Skal vi gifte oss, sa brura.

Det har seg altså slik at DJ Malarius og jeg gifter oss om 13 dager.
13 dager er ikke spesielt lenge til, så med andre ord nærmer det seg.

"Er du ikke stressa?" spør Marthe på telefonen.
"Neida, dette blir så bra så" svarer jeg, intetanende om at jeg dermed gjør Marthe stresset.

Jeg skal visst være stressa nå.
Kanskje jeg bør bli litt stresset over at jeg ikke er stresset?
Kanskje har jeg glemt et superviktig element av bryllupsdagen som gjør at vi lørdag 4. mai står der og ikke får gjennomført noe av det vi har planlagt?

Sjekkliste:
Kirke og samtale med prest - check

Her skal man altså vandre oppover, ikke grinenede.

Påført et x antall venner et bittelitepress slik at de baker kake til den o'store dagen - check
Kjøpt antrekk til brud, brudgom og barn - check
Invitert folk - check
Booket lokale, smakt på maten - check

Et lite dessertutvalg. Fysj.

Kjøpt vin - check
Hanket inn finfine venner til musikalske innslag og blitt overveldet av hvor bra folk faktisk er - check
Ansatt Fine-Stine som fotograf - check
Fullført tidenes dummeste hekleprosjekt - check

Invitasjon og hekleprosjekt i ett bilde her altså.

Kjøpt ringer og ledd av damen på gullsmeden som sa vi ikke trengte å bry oss om pris; dette var jo ringer vi skulle bruke hele livet - check
Laget ønskeliste og ledd av ekspeditøren som lurte på om vi hadde laget sånne lister før - check.

Hva gjenstår:
Siste finpuss på blomstervalget.
Ordne alt som har med fredagsgrillfestdagenførdagen å gjøre.
Gifte oss.

Ser dere? Den øverste lista er jo superlang i forhold til den nederste. Ingen grunn til høy puls eller svettetokter her altså.

Og til mine blogglesende gjester; presten håper dere klapper etter at vi har kysset i kirka - do it!

Fornærmelse - Kompliment.

I løpet av et minutt kan det være gjort.
Stemningen endrer seg.
Fra fortvilelse til takknemlighet.
Fra sinne til latter.

"Åj mamma, nå har du KJEMPESTOR mage!!!!!"
utbryter poden.

Hun som skal gifte seg om fire uker og som til vanlig har et relativt avslappet forhold til sin egen kropp men som akkurat nå de siste ukene IKKE vil høre at magen er stor grynter til.
"Jasså??"

"Jepp" sier treåringen fornøyd før han går bort til mor sin og græbber tak i begge puppene før han utbryter "Jada, her kommer nok babyen ut snart"

Ikke nok med at jeg ikke har en stor vom likevel, jeg har i tillegg så store pupper at de raskt kan forveksles med en høygravid mage.

Kjære.....

Hei du der.
Du ja. Kasper.
Med de største øynene, de lengste øyevippene, de sterkeste armene og de like sterke meningene.
Du som nesten ikke kunne snakke i november men som nå skravler som en foss.
Du som hver morgen kl 06:10 løper opp trappen mens du roper "Kan jeg høre på Sitetateta på ipaden?"
(Sitetateta er forøvrig Gagnam Style.)

Kjære fine gutten min.
Du som gir de lengste klemmene, som har den mest smittende latteren og som skal bli en blanding av Pippi Langstrømpe og Brannman Sam når du blir like stor som morfar.
Du som sier "Jamen det vil jeg faktisk" hver gang jeg sier "nei".
Du som kunne spist fiskegrateng til middag hver dag om du fikk velge.
Du som ikke vil bruke klær med knapper. Eller for mange lommer.

Du som skal "binne" hele tiden.
"Kan du si vinne? Vann, vinne, vann, vinne"
"Vann, binne, vann, binne"
Du som synes Karoline i barnehagen er så søt at du mener alle jenter burde hete Karoline.

Livets dager løper så voldsomt fort for tiden og mora di sliter litt med å holde følge.
Ikke voks opp så fort da. Please sitt på fanget mitt litt til og si at jeg er den beste dama du kjenner.
Avtale?

Ting man lærte av utdrikningslaget.

* Selvom mannen sier "Så flott" når du stolt forteller at du tror du har blitt flinkere til å rygge betyr ikke denne hjertelige kommentaren at han synes du har blitt særlig flink.

* Selvom mannen sannsynligvis er ganske takknemlig for at du planlegger og ordner synes han de samme KVALITETENE er irriterende.

* Det at man stort sett er bak fotokameraet i hverdagen betyr ikke at så blir tilfellet i ens eget utdrikninslag.
For å si det slik Elisabeth; de barberte leggene fikk kjørt seg! Vi snakker kalender-shoot....

* Denne plata duger fortsatt til kreisidæns. TOPP KVALITET!
(Og ja; jeg kan fortsatt HELE rappen fra "Boom, shake the room")

* Det å gå rundt i kjole og høyhæla sko mens ens egne venner må gå i vadmelsbukser, flanellskjorter og sixpence kan anbefales.

* Noen som husker denne veggen fra innlegget "En vegg til besvær"?

Takket være min forlover er ikke problemstillingen lenger aktuell.

Schwææææær banner altså.

Noe usikker på hvorfor man har valgt å slenge på symbolet som ofte brukes for "same sex marriage", men det henger jeg meg ikke opp i. Bare koselig det!

Hvem sa at Utdrikningslag bare var unyttig fest og fjas? Vi snakker lærdom for livet her.

Lykkelig, sa brura.

"Herregud! Det KAN jo være i morgen" utbrøt brura.
"Ja, det kan jo i prinsippet være hver lørdag de neste åtte ukene", sa brudgommen tørt.

Og dermed spratt den vordende viv opp fra sofaen, lot Idol være Idol, dusjet, vasket håret, barberte både armhuler og legger. "Barberer du leggene????!!!", ropte en forskrekket brudgom (forskrekket fordi det var så sent på kvelden så klart, ikke fordi dette er sjelden prosedyre i skogen). "JA, JEG MÅ JO DET! KAN IKKE SVINGE MEG RUNDT EN STRIPPESTANG MED BUSTETE LEGGER" ropte brura desperat tilbake.

Neste morgen var stemningen en noe annen. Avlappet, trøtt - men fornøyd. Det var så klart ikke I DAG utdrikningslaget skulle være. To måneder igjen til bryllup, den ene venninnen hadde ansvar for alle barna sine den dagen, en annen skulle se en viss svoger vinne et verdenscuprenn i skiskyting. Dessuten skulle vi jo på XXL og kjøpe matchende skidresser på tilbud, så nei det var nok ikke i dag.

Joda, det var så klart i dag. Eller på lørdag da.

08:30 sto a der. Verdens vakreste forlover.

Hvem skulle vel tro at et utdrikningslag kunne føre til lykkeøyeblikk?! MANGE lykkeøyeblikk!
Skit samma om ryggen oppfører seg noe dårlig, at jeg plutselig har fått migrene MED aura (google it, det er skikkelig deilig), at huslån og andre lån gir meg magesår i blant - jeg har verdens beste venner!
From the bottom of my heart, det har jeg virkelig.
At disse vennene har brukt av sin tid for å planlegge en hel dag til ære for meg, det er så rørende at jeg begynner å bæltute fra tid til annen.

Så hva har en gjort?
Man har akt skikkelig mye. 19 jenter i sin beste alder, ikledd fargerike vinterdrakter (100 poeng til svigerinnen min som hadde fått for seg at det skulle være 80talls-akefest så hun sklei ned Hakadalsbakkene iført sin mors røde bobledress MED puffermer) - vi var et syn for guder! Særlig jeg da. Som spurta rundt i termodress, tutuskjørt, Marius-lue og tiara.

Så ble det lunsj i det fri, sol, snø, bål, pølser, pinnebrød, marshmallows.
De nevnte lykkeøyeblikkene meldte seg i tur og orden der jeg satt og så alle mine venner samlet. En gammel klassevenninne snakket med en barselvenninne (er vel på tide at jeg slutter å kalle deg det nå, Marthe?), en kusine snakket med en barndomsvenninne, det var mye latter, mye mat og skikkelig mye vin.

Deretter fløy i grunn timene. Jeg har ledd på meg brudd på ribbeina, er støl i rompa, trøtt som en strømpe og så glad for at jeg er meg som jeg ikke har vært på så lenge jeg kan huske.

Heia utdrikningslag og heia det å få en realitycheck fra tid til annen på hvor heldig man faktisk er!

Update på detta bryllaupet.

1. Jeg har nå bestilt min første prøvetime for dette kjoleopplegget. Den store dagen (prøvingen altså, ikke bryllupet) finner sted om to måneder. Jeg lover oppdatering. Da kan forhåpentligvis mine venninner som bestilte sine kjoler 18 mnd i forveien slappe litt av.

2. Jeg har kommet på tidenes dårligste idé når det kommer til borddekking. Dårlig for meg da det innebærer 120-150 timer med hekling, men forhåpentligvis blir det fint. Hvis ikke begynner jeg å grine, og det er det vel ingen som vil!!? (trussel)

3. Første invitasjonerogannetpapirfjas-møte har blitt holdt og jeg kjenner jeg er særdeles glad for at jeg har en venninne som til tross for to skolekids, to twins på under et år og et eget bryllup å planlegge synes det er GØY å designe alt dette (sier hun da, mulig vi snakker tidenes pokerfjes).

4. Har funnet ut at brudgommens eneste frykt er å se dum ut med ring. Jeg tror han kommer til bli enda HOT'ERE enn han er i dag. Om det er mulig.

5. Jeg tenker mer på bryllupsreisen enn selve bryllupsdagen og lurer på om det er et faretegn.

6. Jeg blir minnet på hvorfor jeg vil gifte meg med Maripus sånn ca fem ganger om dagen, stryker faretegnet og tenker at jeg er skikkelig heldig som har funnet en slik raring.

7. Jeg skjønner fortsatt ikke hva det er som tar så tid med bryllupsplanlegging og regner med at det vil hagle "MOHAHAHAHA; TOLD YOU SO" meldinger inn på Samsungen når jeg uti mars sliter med åpent magesår og stressnerver.

Tilbake til heklekroken, godtfolk!

Note to self: må skaffe krone.

 

Helgens favorittøyeblikk.

Denne helgen har vært fylt av inntrykk, opplevelser, kaker og kompromisser.
Det beste øyeblikket var da jeg sto på Hakadal Kirkegård, rimelig svett i luggen etter å ha løpt rundt og rundt kirken med to treåringer i en drøy time, mens alle de andre dåpsgjestene satt inne i varmen og tok i mot både nattverd og lovsang. Med ett trengte sola seg gjennom skylaget, dagen ble fantastisk vakker og DER dro bestissens sønn ned bunadsbuksa og tisset ut på bilveien mens min egen sønn slang seg over en gravstøtte, dro opp tre roser fra jordbunnen og gaulet "På månen bor en liten mann og han heter Okken Bom".
Deilig å introdusere seg for sambygdingene på en ordentlig måte synes jeg (hei, hei alle dere som gikk tur på dette tidspunktet og syntes at jeg så noe nonchalant ut til ovennevnte opptrinn).

Kjærleik.

Det er ikke alltid at man klarer å ta det innover seg....
At dette:

Og dette:

er samme person...

Med flere ord, tydeligere personlighet, sterkere meninger - men fortsatt samme fyren.

Når den lille, varme kid'en sier "Kan du komme hit og bare kooooooooose?" kjenner jeg at livet er for kort.
Når han begynner å gråte fordi fløtesausen min er vond eller bryter ut i stående applaus fordi isbergsalat faktisk var godt, da nyter jeg øyeblikket. Ja, begge to.
Når Marius tar leggingen og jeg hører en tysk operasangerinne synge "Guten Abend, gute nacht" via youtube fordi det bare er mamma som egentlig kan den, da tar jeg opp lyden av min lille fjomp som gauler med av full hals og lagrer den i både hjerterot og hjernebark.

De fleste foreldre skulle vel i blant ønske at tiden ikke gikk så fort, men gurimalla for en morsom reise det er!

BRYLLUPSSPØRSMÅLERIER.

1) "JA" eller "Jeg, fjase-Marianne tar deg - hønke-Marius - til min ektemake" osv?
Jeg liker veldig godt den personlige deltakelsen i bryllupsløftene, men med en hukommelse som har sett bedre dager, pluss nerver og garantert en jägershot innabords har jeg mine bange anelser for om ordene kommer til å bli sagt slik de opprinnelig er tenkt.

2) Røde eller sjampanjefargede sko?

3) Velge en hovedrett man selv synes er knallgod, men som noen av gjestene garantert kommer til å rynke på nesen av, eller gå for noe bankers (slapp av, dere som skal i bryllupet - det blir noe godt assa!)

4) Er det egentlig noen som liker dessert-vin?

5) Takkformatentale. Må man ha det egentlig? Generelt lurer jeg vel egentlig på hvilke ritualer det er viktig å holde seg til for at folk skal skjønne at det er et bryllup de er i. Om de ikke har fått med seg det i løpet av vielsen eller sett at jeg har på meg brudekjole.

6) Grue eller glede seg til utdrikningslag?

7) Hvor kult er det ikke at vi skal til New York på bryllupsreise?????????

Som en hyllest til kjærleiken gir jeg dere her en bildeserie fra sist vi var i USA. Greit med en kjæreste som vet hvor høy jeg er i det minste. Viktig kunnskap det.

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAARGH!

Jada, jeg vet at jeg irriterer meg over flere ting enn det den gjennomsnittlige menigmann gjør.
Jeg er ikke blind for mine egne svakheter må vite.

Men altså, denne reklamen...

Det bobler inni meg!

 

Nå er ikke jeg den som prioriterer "hvite håndklær" foran lek, moro og annet fjas, og jeg har overhodet ingen intensjon om at Kasper skal bli kjent som "det reneste barnet" i barnehagen (bare den kuleste)...
Kanskje det er der det ligger? At jeg rett og slett ikke forstår dette vesenet?
Eller er det måten hun sier "Hvis man ikke HÆÆÆÆÆR Vanish Crystal White" på?

Ikke vet jeg, men det er nok til at jeg kommenterer reklamen hver gang den vises. Og jeg kjøper IKKE Vanish.